Det finnes kvelder som går inn i historiebøkene. Kvelder som får voksne menn til å stå med gåsehud, damer til å danse som om de var 19 igjen — og et helt konsertlokale til å synge av full hals. Lørdag 5. april 2025 var en sånn kveld i Trondheim. Da inviterte nemlig to av byens aller største rockeprofiler — Dag Ingebrigtsen og Torstein Flakne — til bursdagsfest på Tapperiet i EC Dahls bryggeri.
Og hvilken fest det ble.
80-tallets Trøndelag – rockens vugge
For å forstå hvorfor denne kvelden ble så spesiell, må vi litt tilbake i tid. Til 80-tallets Trøndelag. Dette var ei tid da rocken virkelig tok tak i Trondheim og gjorde byen til noe helt eget. Trondheim ble kalt Norges rockehovedstad, og det var ikke uten grunn. Bandene stod i kø: The Kids, TNT, Stage Dolls, Tre Små Kinesere, DumDum Boys, Difference, Betty Bohm Bang Band, Lilledugg og mange, mange flere. Det var fest på lokalet hver eneste helg – enten det var på Byneset, Klæbu, Leinstrand, Melhus eller Kvål. Det spilte nesten ingen rolle hvor du dro — det var alltid musikk, alltid folk, alltid liv.
Mye har forandret seg siden den gang. Men noen har holdt stand. Noen har vært med hele veien — fra kassettspiller og walkman til Macbook og streaming. Og kanskje viktigst av alt: De har holdt fast på det trønderske. To av de aller største — Dag Ingebrigtsen og Torstein Flakne — fylte nå altså år sammen. Og de valgte å feire det på beste vis: Med musikk, venner, historier og heftig rock’n’roll midt i hjertet av Trondheim.
En kveld for historiebøkene
Det var ingenting tilfeldig med åpningslåta denne kvelden. Når Dag og Torstein starter festen med klassikeren «I Was Made For Rock’n Roll» — ja, da vet du at dette ikke blir noen rolig mimrekveld. Her var det klart fra første riff: Det spiller ingen rolle at de ikke er 25 år lengre — de spiller og feirer som om de var det.
Publikum var helt med. Lokalet kokte fra første tone. Dette var rett og slett en kveld der hele musikkmiljøet i Trondheim visste hvor de skulle være. Og kikket du rundt i salen, kunne du nesten lage alfabet av kjendiser. A, B, C, D, E — ja, hele veien til Å var representert. Gamle bandkollegaer. Produsenter. Artister. Musikere. Kjente fjes fra scenekanten og bak scenen. Dette var ikke bare en konsert — det var en gjenforening. En feiring av et helt musikkliv.
Hitparade på trøndersk vis
Og hvilke låter de dro fram! Det var som å bla gjennom spillelista fra enhver legendarisk nachspiel i Trøndelag — bare at her var alt live, ekte, og levert med kjærlighet.
«På Trynet i Trondhjæm»
«Forelska i Lærern»
«Soldiers Gun»
«Wings of Steel»
«Harley Davidson»
«Rosenborgsangen»
«Drums of War»
Det var rett og slett en parade av klassikere — mange av dem med Flakne og/eller Ingebrigtsen selv bak låtskrivinga, enten det var for Stage Dolls, TNT eller for Rosenborg Ballklubb.
Og som om det ikke var nok med rockeklassikere, kom selvfølgelig også Rosenborg-sangene snikende utover kvelden. Det måtte jo nesten bli sånn. For i Trondheim finnes det en egen nerve som binder sammen rock og fotball. Og for oss som vokste opp på 80-tallet i Trondheim, finnes det ett navn som dukker opp når RBK-sangene ljomer: Joffa. Joffa — den standhaftige, ukuelige Rosenborg-supporteren som i sin tid kunne gå i krigen for laget sitt. Han var der i tykt og tynt, i medgang og motgang, på Øvre Øst og i regnværet på Lerkendal. Og jammen dukket han ikke opp i egen person denne kvelden også.
Riktignok i en noe utdatert kampdrakt, og kanskje med noen flere år på baken — men fortsatt like full av Rosenborg-kriger-instilling som alltid. Der sto han. Smilende. Syngende. Klar til kamp, enten det var på Lerkendal eller på Tapperiet. For noen ting forandrer seg aldri i Trondheim. Kjærligheten til rock — og kjærligheten til Rosenborg.
En sterk hyllest til Rune Nordal
Men det var også plass til alvor. Samme uke som denne bursdagsfesten gikk av stabelen, gikk en annen sentral person i Trondheims musikkhistorie bort — Rune Nordal. Rune Nordal, sammen med Bjørn Nessjø, var mannen bak mange av de store innspillingene i Nidaros Studio. Et sted som for mange artister betydde starten på noe stort.
Fra scenen denne kvelden ble Rune hedret på en varm, verdig og sterk måte. Og det var ikke vanskelig å se at det traff. Flere i publikum tørket tårer. Det var ektefølt. Dette var en kveld for musikken, for minnene og for menneskene bak suksessene.
Vennskap som varer
Det som kanskje gjorde aller sterkest inntrykk denne kvelden, var samspillet mellom bursdagsbarna. Vennskapet mellom Dag Ingebrigtsen og Torstein Flakne er tydelig. Det er ekte. Det handler ikke bare om musikk — det handler om levd liv.
De har vært på turné sammen. De har spilt i band sammen. De har sikkert kranglet. De har garantert ledd. Og de har fremfor alt vært der for hverandre i en bransje som kan være både hard og nådeløs. Men på scenen denne kvelden var det ingen tvil: Dette er to karer som elsker det de driver med. Og som elsker å dele det med sitt publikum.
En kveld verdt å huske
Når lysene omsider gikk på igjen i gamle EC Dahls bryggeri, var det mange som stod og smilte litt ekstra. Mange som tok et ekstra glass i baren. Mange som egentlig ikke helt hadde lyst til å gå hjem. For dette var ikke bare en konsert. Det var heller ikke bare en bursdagsfest. Det var en feiring av en hel musikkhistorie. Av Trøndelag. Av Trondheim. Av vennskap. Og av en tid som fortsatt lever i beste velgående — takket være folk som Dag Ingebrigtsen og Torstein Flakne.
Det er ikke hver dag man får feire artister som har vært der en mannsalder — og som fortsatt leverer som om de nettopp var på vei opp. Men lørdag 5. april 2025 skjedde det. På Tapperiet i Trondheim. Og vi som var der? Vi kommer aldri til å glemme det. PS Det ble nach på Tapperiet etter konserten, men vi valgte og ikke være tilstede fordi: Det er en tid for å lage repotasjer og det er en tid for å la bursdagsbarn få være vanlige mennesker. Gratulerer med dagen begge to.
