Verkstedhallen, som ligger i det historiske arbeiderstrøket Svartlamoen, viste seg å være en sjarmerende arena som tilførte konsertopplevelsen med Arabs in Aspic en ekstra dimensjon. Svartlamoen, med sitt sterke samhold og rike historie som et tradisjonelt arbeiderstrøk, skapte en unik atmosfære for kveldens begivenhet. Det er interesant og notere seg at mange av de frivillige som bidro til arrangementet var lokale beboere, noe som er sjeldent i dagens konsertmiljø der negative assosiasjoner ofte knyttes til slike arrangementer.
Arabs in Aspic startet kvelden på en elegant måte. Deres musikk er tidligere beskrevet som en fascinerende hybrid mellom metall, punkrock og klassiske, følelsesladede gitar-riff. Lyden fløt som en elv,av og til så møtte den svingene i en noe overivrig hastighet men dette tvingte musikken inn i krumspring den egentlig ikke ville, men som måtte følge gitarenes toner. Slagverket fungerte som dirigent å sørget for at musikken danset gjennom elven av lyder på en pen måte.
En nevneverdig detalj er at det skal slippes en samleboks mot jul, og deler av denne ble presentert denne kvelden. I en tid der strømmetjenester dominerer musikklandskapet, er det tydelig at LP-miljøet i Trøndelag er betydningsfullt for på merch bordet var det mye LP materealet som lå.
En generell anbefaling når det gjelder musikk er å utforske den igjennom flere kanaler, Arabs’ musikk er intet untak. Igjennom flere kanaler vil du oppleve musikken på flere måter og Arabs sin musikk fortjener absolutt live framfor hodetelefoner på bussen til byen det er helt klart etter å ha hært de live for første gang, dette var virkelig en god opplevelse. Jeg pleier og oppfordre de jeg kjenner til å gi sangene en sjanse ved å oppleve dem på flere måter å da live om mulig, før man eventuelt trekker konklusjoner om deres appell.
Jostein (vokalist) på orgel ble for mange en meget positiv opplevelse, det ble nesten en velkjent vibe, en blanding av Jhon lennon og Beatles med et hint av kirkeorgel fra USA. Publikums vugging fram og tilbake markerte overgangen fra en kirkeaktig atmosfære til intens headbanging på bare 15 sekunder.
Arabs in Aspic er tidligere omtalt som mestere i å navigere gjennom musikkens landskap, servere forskjellige sjangre fra pop til klassisk rock til headbanging grunge, alt krydret med et subtilt krydder som pirrer smaksløkene å denne kvelden stemmer det absolutt.
Alt i alt vill jeg si at dette ble en magisk aften, der Arabs in Aspic viste seg som et band som har funnet sin egen vei i musikkens verden. Forventningene er høye for fremtidige snasne opplevelser fra dette talentfulle bandet, og man kan håpe på mer musikalsk fryd før «aspicken» går tilbake til koldt bordene ved konfirmasjonstider i Trøndelag.
Add a Comment