Det er frisk nesten høst i luften denne kvelden på Sverresborg. Tusenvis av mennesker trekker mot den historiske utendørsscenen for å oppleve en episk konsert – en siste gang. For mange er det en anledning til glede, en feiring av musikkens kraft. For andre, en avskjed som minner mer om en begravelse enn en fest. Det er ikke bare slutten på en konsertserie, men også slutten på en æra. Åge Aleksandersen og Sambandet, som har vært en fast tradisjon på Sverresborg siden 2015, skal for siste gang fylle Trondheims natt med sine uforglemmelige toner.
Siden 2015 har Sverresborg vært synonymt med den siste store enkelt utendørskonserten hver sensommer. For mange av de faste konsertgjengerne har det blitt en tradisjon, nesten som en ritualistisk markering av slutten på konsert sommeren på sverresborg. Det å stå i den friske sensommer luften, med Sverresborg festning som bakteppe, og høre Åge og Sambandet spille sine klassikere, har vært en opplevelse som mange har sett frem til med stor forventning år etter år. Men denne gangen er annerledes.
Dette er ikke bare siste konsert for sesongen på sverresborg; det er siste konsert på Sverresborg noensinne for denne ikoniske trønderartisten. Og for å gjøre kvelden enda mer minneverdig, hadde Åge med seg selveste Kringkastingsorkesteret (KORK) på scenen, noe som løftet konserten til nye høyder.
Det var noe magisk i luften denne kvelden, en nesten uforklarlig følelse av forventning og vemod. Værmeldingen hadde truet med syndeflod, med en voldsom regnstorm som skulle ramme Trondheim akkurat i tide til konserten.
Men som om det var skjebnebestemt, svingte stormen bort og tok retning mot Sverige. Var det Sambandets legendariske status eller KORKs magiske tilstedeværelse som skapte dette miraklet, eller var det andre krefter i sving? Uansett, de 12.000 fremmøtte fikk oppleve en konsert uten like, med været på sin side og Åge på sitt beste.
Oppvarmingen til kveldens hovedattraksjon var heller ikke hvem som helst. Trond Helge Johnsen, Bergenseren som har gjort seg bemerket i Trøndelag, åpnet showet med en intensitet og sjel som berørte mange. Johnsen, som har kjempet seg frem til musikkverdenen mot alle odds, er kjent for sin debut singel «En rastløs sjel» og låten «Morgentroll.» Med sin sterke tilstedeværelse på scenen og musikk som treffer dypt, har han bevist at det ikke er blodet som avgjør, men lidenskapen for musikken. Anbefalingen «Dans på nevroser» fremhever denne lidenskapen til fulle, og Johnsen har også vært en sentral skikkelse bak Lun Aften på Café 3B i Trondheim.
Selv om konserten ble noe forsinket på grunn av tekniske utfordringer, var dette bare en liten detalj i en ellers perfekt kveld. Publikum var med fra første strofe, og det var ingen tegn til at forsinkelsen påvirket stemningen nevneverdig.
Trondheim Stage og Vanebo, som sto bak arrangementet, hadde som vanlig sørget for at alt gikk på skinner. Den mest bemerkelsesverdige observasjonen var kanskje tegnspråktolken på HC-platået som tolket Åges musikk. Dette var et sterkt symbol på inkludering, og et bevis på at musikk virkelig er for alle.
Gjennom hele kvelden virket det som om alle var der for å nyte hvert eneste øyeblikk. Åge og Sambandet å ikke minst KORK leverte en fantastisk konsert, med musikk som fylte Sverresborg med en energi og varme som overgikk alt annet. Superlativene fra publikum florerte, og det var tydelig at dette var noe de hadde ventet på. Det var en konsert som ble til mer enn bare en musikkopplevelse – det ble en kollektiv reise gjennom minner og følelser, en hyllest til en artist som har betydd så mye for så mange.
Da Åge gikk av scenen for siste gang på Sverresborg, var det en blanding av glede og sorg i luften. Mange følte på vemodet ved å si farvel til noe som har vært en så stor del av Trondheims kulturliv. Det er ingen andre artister som har klart å skape en slik forbindelse med sitt publikum på denne scenen. Ett av de mest minneverdige øyeblikkene fra de mange konsertene gjennom årene var da Åge ba hele publikum om å sette seg ned – og alle gjorde det. Det var en manifestasjon av den unike kraften han har hatt over sitt publikum, en kraft som er sjelden i musikkverdenen.
Oppsummeringen av konserten er klar: Dette var en storartet avskjed. Åge og resten av Sambandet vil bli savnet på Sverresborg, og det er vanskelig å forestille seg hvem som kan fylle deres sko neste år. Men én ting er sikkert: Åge og Sambandet har satt sitt preg på musikkhistorien i Norge, og det er en grunn til at når man sier navnet «Åge», vet alle hvem man snakker om. Harrald er konge i landet, men Åge er utvilsomt kongen i musikkverdenen. Takk for en uforglemmelig konsert, og lykke til videre på ferden, Åge. Du vil alltid ha en spesiell plass i hjertene våre.
