Sensommeren har senket seg over Trondheim, og festivalsommeren i sentrum nærmer seg slutten. På Marinen er det siste dag av Pstereo, og forventningene er høye. Først ut er Tre Små Kinesere, og det er tydelig at arrangørene har truffet blink med dette valget. Bandet, ledet av Ulf Risnes, har i flere tiår vært en sentral del av Trondheims musikkmiljø, og i kveld skal de ikke bare en gang men to ganger vise hvorfor de fortsatt har en spesiell plass i byens hjerte.
Dagen starter med en gratis familiekonsert på Kanonscenen som trekker et stort publikum. Mange av barna synger med, tydelig påvirket av sine foreldres kjærlighet for bandet. Det er åpenbart at musikken har en spesiell plass i flere generasjoner av trondhjemmeres liv. De fengende melodiene og de lett gjenkjennelige tekstene skaper en felles opplevelse som binder sammen både unge og gamle.
Tre Små Kinesere er langt fra et ukjent navn i Trondheims musikkmiljø. Bandet, som såg dagens lys i 1988, har gitt ut en rekke album og spilt utallige konserter siden den gang. Selv om historien om bandet kan virke som et eventyr av perfekt planlegging, handler mye om å være på rett sted til rett tid. Ulf Risnes, Baard Slagsvold og Øystein Hegge startet med en lidenskap for musikk, og tilfeldighetene førte dem sammen på en måte som få kunne forutse.
For de som er interessert i bandets dypere historie, er deres hjemmeside (link under) en skattekiste av informasjon. Her kan man dykke ned i detaljer om hvordan bandet ble til, og hvordan de har utviklet seg over tid. Historien viser at suksessen kanskje ikke var nøye planlagt, men snarere et resultat av talent, dedikasjon og riktige muligheter.
Bandets prestasjoner har ikke gått ubemerket hen. I 1991 vant de Spellemannsprisen, en tydelig bekreftelse på deres betydning i norsk musikkhistorie. Selv om det har gått mange år siden den gang, er deres popularitet fortsatt sterk, noe som tydelig kom frem under dagens konsert.
Når familiekonserten er over og Pstereo åpner dørene for kveldens forestilling, blir det klart at Tre Små Kinesere fortsatt har mye å by på. De setter standarden med å spille fra albumet «Hjertemedisin», en av deres mest kjente utgivelser. Fra første tone er publikum med, og det er ingen tvil om at bandet fortsatt har evnen til å engasjere.
Konserten fortsetter med kjente låter som perler på en snor, og stemningen er på topp. Publikum synger med på både refrenger og vers, og det er en følelse av fellesskap som fyller området. Det er tydelig at Tre Små Kinesere fortsatt er relevante, og at de kan levere en konsertopplevelse som begeistrer.
Når siste tone klinger ut og applausen runger, virker det som om selv værgudene er på bandets side. Regnet begynner først å falle etter at de har forlatt scenen. Med det har Tre Små Kinesere nok en gang bevist at de fortsatt er en kraft å regne med i norsk musikk, og at deres plass i Trondheims musikkhistorie er velfortjent.
