Verkstedhallen i Trondheim var den 14. desember arena for en musikalsk opplevelse som blåste liv i en kald desemberkveld. Med stress og mas rundt jul hengende over mange, leverte denne kvelden en kjærkommen pause for et entusiastisk publikum. Verkstedhallen & Lobbyen, ofte omtalt som en lillesøster til Tapperiet på Dahls, er et anlegg som både praktisk og estetisk er skreddersydd for konserter, teater og ulike events. Denne kvelden var det Trondheims-bandet Gnukk og de nordnorske heltene i Senjahopen som stod for underholdningen. Og for en kveld det ble!
Gnukk: Energibombe fra Trondheim
Først ut var Gnukk, et band som de siste årene har vært en sentral del av Trondheims undergrunnsmiljø. Deres energiske og feststemte liveopptredener har gitt dem en solid tilhengerskare, og de skuffet heller ikke denne kvelden. Med sitt musikalske fundament i skatepunk og rock, og med tekster på trøndersk som alle kan synge med på, skapte de en atmosfære som var umulig å ignorere.
Låter som “Kjære Møllenberger” og “Blå-blå-blå-blå-blålys” fikk salen til å koke. Publikum var med fra første tone, og det var tydelig at mange allerede kjente tekstene. Selv om det var en betydelig mengde finnmarkinger i salen, var det ingen mangel på Trøndersk entusiasme. Gnukk beviste hvorfor de har gjort seg bemerket både lokalt og nasjonalt med sine bidrag på samleplater som Party Terror 4 og Pønk i Norge.
Det er noe helt spesielt med måten dette bandet formidler musikk på. Den uformelle, nesten kaotiske energien deres gjør dem umulige å overse. De er ikke bare et oppvarmingsband – de er en opplevelse i seg selv. Åpningsnummeret satte standarden for kvelden, og det ble tydelig at dette er et band som kommer til å leve lenge i det trønderske musikkmiljøet.
Senjahopen: Et Nordnorsk lyspunkt
Etter Gnukks eksplosive oppvarming var det klart for kveldens hovedattraksjon, Senjahopen. Bandet, som startet i Oslo (selv om navn og dialekt ikke helt harmonerer med det) men har sine røtter spredt utover Nord-Norge, har siden 2007 bygget opp en dedikert fanskare. Med sin unike blanding av røverhistorier og hverdagspoesi pakket inn i fengende melodier, treffer de en nerve hos mange.
Senjahopen har en sterk tiltrekkningskraft på folk fra nord, og dette viste seg tydelig denne kvelden. Frontfigur Henrik Sandnes, med sin sjarmerende og karakteristiske nordnorske dialekt, fikk publikum med seg fra første øyeblikk. Låter som “yttersia” og “Fær tell Senjahopen” skapte god stemning, og det var flere som danset og sang med. Bandet leverte en solid og gjennomført konsert som traff publikum rett i hjertet.
Selv om Senjahopen har et litt smalere nedslagsfelt enn Gnukk på grunn av sine dialektpregede tekster, er det nettopp dette som gir dem en særegen identitet. Denne kvelden fungerte de ikke bare som musikere, men også som ambassadører for Nord-Norge. Publikum, som bestod av en miks av Trøndere og Nordlendinger, koste seg fra start til slutt. Det var smil, latter og en merkbar varme i salen, til tross for desemberkulda utenfor.
En vellykket kveld
Kvelden i Verkstedhallen var et skoleeksempel på hvordan en god konsertopplevelse skal være. Både Gnukk og Senjahopen leverte konserter som hver for seg kunne vært hovedattraksjonen. Den intime, men profesjonelle atmosfæren i Verkstedhallen & Lobbyen la til rette for at publikum kunne nyte musikken på best mulig måte.
Det er verdt å trekke frem hvor godt organisert kvelden var. Alt fra lyden til vaktholdet fungerte knirkefritt. Selv vaktene fra PCM så ut til å nyte stemningen, og det er ikke hver dag man ser. Det var riktignok noen som kanskje våknet med et tungt hode dagen etter, men det var på ingen måte musikkens skyld. Smilene som preget salen gjennom hele kvelden var bevis på hvor vellykket denne konserten var.
Gnukk og Senjahopen: To band – én uforglemmelig kveld
Denne konserten var en påminnelse om hvorfor Trondheim er en så viktig musikkby, og hvorfor steder som Verkstedhallen & Lobbyen er uunnværlige for byens kulturliv. Gnukk og Senjahopen er to band som på hver sin måte skaper musikk som rører og engasjerer.
For en musikkelsker som har fulgt det trønderske musikklivet tett i mange år, er det alltid gledelig å se hvordan nye og etablerte artister fortsetter å levere. Gnukk viser at Trøndelag fortsatt er en rugekasse for nye talenter, mens Senjahopen minner oss om at musikkens kraft ikke kjenner noen geografiske grenser. Denne kvelden var rett og slett en fryd fra start til slutt.
