Med desemberkulden i luften og julen rett rundt hjørnet samlet et entusiastisk publikum seg på Byscenen i Trondheim for å oppleve Motorpsycho, et band som gjennom flere tiår har etablert seg som en av mange av Trøndelags musikalske juveler. Mens mange kanskje sitter hjemme med rolige juletoner, valgte andre å avslutte musikkåret med en eksplosiv kveld fylt av gitarbrus og energi. For de som hadde tatt turen, var det ingen tvil: dette var en siste sjanse til å følge gitarrif før 2025 banker på døra.
Motorpsycho har i over 30 år vært en konstant og kreativ kraft i Trøndersk musikk. Bandet ble dannet på 80-tallet, da Trøndelag virkelig hadde ett oppsving innen musikk, da Bent Sæther og Hans Magnus Ryan (Snah) møttes som ungdommer i Steinkjer. De delte en lidenskap for musikk som var både eksperimentell og kompromissløs, noe som fortsatt preger bandet i dag. Gjennom årene har de utvidet sitt musikalske uttrykk, men én ting har alltid vært konstant: deres evne til å engasjere publikum og skape en nesten transelignende opplevelse.
Kvelden på Byscenen var intet unntak. Salen var tettpakket, til tross for at det bare er noen dager til jul – en tid mange kanskje forbinder mer med pepperkaker og julegløgg enn med psykedelisk rock. Likevel har Motorpsycho en dragning som får folk til å legge andre planer til side. Fra første tone var publikum fanget i en sonisk reise som spente fra lavmælte, atmosfæriske partier til eksplosive crescendoer som fikk hele rommet til å vibrere.
Byscenen, en av Trondheims mest allsidige konsertscener, viste seg nok en gang å være en perfekt arena for en kveld som denne. Med sin intime atmosfære og gode akustikk fikk både bandet og publikum det beste ut av opplevelsen. Balkongen, med sin utsikt og fremragende lydkvalitet, sørget for at også de lengst bak følte seg nær musikken.
Motorpsycho leverte et sett som balanserte gamle favoritter og nyere materiale. Publikum fikk høre alt fra ikoniske låter som «Hey Jane» til ferskere spor som viste bandets evne til stadig å fornye seg. Det er en sjelden egenskap for et band med så lang fartstid å fortsatt kunne overraske, men Motorpsycho gjør det med stil. Hvert medlem viste en teknisk briljans som bare kommer av tiår med samspill.
Det som kanskje imponerte mest, var måten bandet klarte å skape en følelse av fellesskap i rommet. Enten man var en langvarig fan eller en førstegangslytter, var det umulig å ikke bli revet med. Publikum responderte med entusiasme, klappsalver og dans – en perfekt motvekt til vinterens mørke og kulde utenfor.
Når siste tone ebbet ut, og applausen fylte rommet, var det tydelig at alle tilstedeværende hadde fått servert en konsertopplevelse av høy klasse. Det var ikke bare en musikkopplevelse, men en emosjonell reise som lot publikum forlate salen med en følelse av å ha vært med på noe helt spesielt.
Mens folk kledde på seg og gikk ut i den klare Trondheimsnatta, var stemningen preget av varme og tilfredshet. Samtalene handlet om høydepunktene fra kvelden, de uventede vendingene i låtene og bandets evne til å være så tilstede. For de som elsker musikk som utfordrer, inspirerer og begeistrer, var dette en kveld som bekreftet Motorpsychos posisjon som en unik perle i norsk musikkliv.
For mange i publikum var dette mer enn en konsert – det var en påminnelse om hvorfor vi elsker levende musikk. Motorpsycho beviste nok en gang at de ikke bare er et band, men en institusjon, og kvelden på Byscenen vil utvilsomt stå som et av årets høydepunkter for de som var så heldige å være der.
