Da er Ski-VM godt og vel over, og alle gjetord og artikler er skrevet. Ble det slik vi tenkte oss?
Egentlig kan vi vel si at hadde det ikke vært for den trønderske fandenivoldske staheten, kunne dette arrangementet ha vist resten av verden at et lite skianlegg utenfor en liten by (i verdens målestokk) med ca. 147.000 innbyggere, på 63. breddegrad, ikke ville klart å gjennomføre et Ski-VM. For med regn og atter regn, og stormer, så ga ikke trønderne opp. Det har mye å si. Og den dagen alt slo til, sto køene fra innslipp og ut av anlegget. Selv med surt trøndervær fylte folk opp Medal Placa (Torget i Trondheim). Selv når mye håp var ute, så kom folk. Mange hadde på forhånd dømt arrangementet nord og ned, men i etterpåklokskapens lys – kunne noe vært gjort annerledes? Ja, men alt i alt – vi trøndere løste oppgaven.
Frivillige – Ryggraden i Ski-VM
Hadde ikke Ski-VM mønstret så mange frivillige, ville arrangementet vært en hodepine å gjennomføre. At Anita Liljapani (frivilligkoordinator) er en duracellkanin med et sprudlende humør hjalp veldig på. At alle ble sett, hjalp på. Oppsto det et problem, ble det ofte løst før det rakk å forplante seg i organisasjonen. Åge Skinstad og ledelsen skal ha ros for at de hadde løsninger der mange andre ville stått med hendene i lommene. Kritikken som kom på enkelte ting ble håndtert på en god måte. Jo, det var avvik, men mange av dem ble løst raskt.
Et viktig læringspunkt for fremtidige arrangementer var HC-parkeringen i Midtbyen. For de som var lommekjent, var det lett å finne, men mange ga opp. I et så stort arrangement var dette bare en liten bit av et gigantisk puslespill, men forhåpentligvis vil neste store arrangement i Trondheim kunne dra nytte av erfaringene fra Ski-VM 2025. Nøkkelroller bør dokumenteres og systematiseres slik at trønderne kan bruke det som er lært, uten å måtte finne opp kruttet på nytt.
Medal Placa – En suksesshistorie
Torget i Trondheim var plassen å være når kvelden kom sigende etter konkurransene i Granåsen. Vi som var til stede, fikk oppleve gåsehudmagi flere ganger. Med Henrik Årdal som kaptein og: «Allrigth!!!!» som kunne høres utover hele byen og Ram som Programleder så tok det av og til full stendig av på Torget . At Ski-VM hadde laget opplegget slik, var det mange som sådde tvil om. Ville folk virkelig bruke tid på å dra fra Granåsen til Torget? Svaret ble et rungende ja. Folkehavet på Torvet overgikk alle forventninger. Med konserter og underholdning før medaljene ble delt ut, skapte det en folkefest vi sent vil glemme.
Det eneste som tidlig ble klart, var at «Matgaten» fra Torget til Søndre ikke var godt nok kommunisert ut til publikum. Dette tok seg opp etter at tilbudet ble kjent gjennom omtale i Adresseavisen. Kanskje kan dette pakkes inn på en bedre måte ved en senere anledning? Uansett var matgaten et godt supplement for de som benyttet seg av muligheten.
Granåsen – Et moderne anlegg med potensial
Granåsen har blitt rustet opp for store beløp før dette arrangementet, og det syntes godt. Totalt sett var det et velfungerende anlegg, selv om det alltid vil være små forbedringspunkter. Litjåsen var godt besøkt, med aktiviteter for barn i alle aldre. Ikke alle barn er like interessert i skisport, og derfor var det et klokt valg å tilby underholdning som Bjørn Alexander, Snedig, Fantorangen og musikalske innslag. Sparebank 1s lavolandsby ga muligheten til en pause for de som var på vei opp eller ned, noe som ble satt pris på, spesielt de dagene været ikke var på sitt beste.
I fansonen var det et stort matelt, der besøkende etter hvert fikk opp øynene for et bredt utvalg av lokalmat. Her fikk folk ikke bare god mat, men også musikalsk underholdning. Utenfor teltet var det en stor scene med ulike kulturelle innslag som viste hva Trøndelag har å by på. Kongefamilien var til stede og fikk besøk av den svenske kongefamilien. Sikkerheten var på topp, ivaretatt av PSS med bistand fra flere fylker, politi og Beredskapstroppen. Med droner, helikopter og sivile enheter var sikkerhetsopplegget gjennomført og trygt.
Et historisk mesterskap for parautøvere
Ski-VM 2025 var også det første verdensmesterskapet hvor parautøvere fikk delta på lik linje med funksjonsfriske. Dette markerte et viktig skritt for likestilling i idretten, og det var ekstra gledelig at pengepremiene var de samme for alle utøvere. For mange parautøvere var dette en stor og positiv opplevelse, da de ikke er vant til at deres idrett får den samme oppmerksomheten og publikumstallene som de fikk i Granåsen. Publikum viste stor interesse, og det skapte en unik atmosfære som ble satt stor pris på av utøverne.
Stemningen i marka – Trøndersk påskestemning
Mange fryktet at «Kollen fylla»-fenomenet skulle komme til Trondheim, men det uteble. Flatåsen og de omkringliggende områdene var raskt på pletten før elevene gikk ut i ferie for å stoppe planlagte fester i marka. Men etter en lengre regnperiode slo solen til på fem mila for herrer, og det ble satt besøksrekord. Noen snakket om tre timers kø for å komme seg opp i marka. Folk gikk i en kø som virket uendelig, men da de først kom på plass, var det rene påskestemningen.
De frivilliges base – Et velsmurt maskineri
Den nye fotballhallen i Granåsen fungerte som base for de frivillige. Her var det matservering og forpleining, og ting fungerte stort sett veldig godt. Mange utenlandske journalister hadde lite å sette fingeren på, og da søndagen kom og de skulle pakke sammen, kom det mye ros. Dette kan vi ta som et kvalitetsstempel. For er ikke journalistene fornøyde, kommer det raskt negativ omtale i medier verden over.
Hva tenker trønderne om Ski-VM 2025?
Mange er glade for at det er over, og at hverdagen er tilbake. Andre er positive til hva dette kan ha gitt regionen. Noen innrømmer at det var bedre enn forventet, mens andre opplevde noe de aldri hadde trodd var mulig med «trege trøndere». Ski-VM har gitt Trondheim et stempel som en arrangørby, og til og med ordfører Kent Ranum skinte om kapp med solen flere ganger.
Ja, økonomien i Trondheim kommune er anstrengt, og ja, pengene kunne kanskje vært brukt på andre ting. Men når alt kommer til alt, kan dette arrangementet ha åpnet dørene for nye muligheter. Allerede i sommer skal Granåsen huse et stort rockeband. Kanskje kan vi trøndere vise oss fra vår beste side igjen?
Granåsen – Hva nå?
Granåsen har potensial til å bli brukt langt mer enn i dag. Nå er det opp til idrettslagene i Trondheim å samarbeide om hvordan anlegget kan brukes til positive aktiviteter for ungdommen. Dersom vi trøndere klarer å utnytte mulighetene, vil Granåsen kunne få en høy status som helårsarena for både idrett og kultur.
Takk for et fantastisk arrangement, Trondheim!
