Tre Små Kinesere leverte en minneverdig konsert på Bysenen i Trondheim den 16. februar, og det er tydelig at de har et spesielt forhold til byen og publikummet sitt. Selv om temperaturene i Trøndelag ikke var inærheten av sommernivå ennå, var Bysenen oppvarmet til perfeksjon for å huse dette ikoniske bandet.
Men først….
Tre Små Kinesere trenger ett oppvarmings band, som kan slå på samme strengene som de og hvem bedre finnes vel da enn en person som har gått i pappas fotspor?
Nemlig Ragnhild Risnes.
Hun utmerker seg som en kreativ og produktiv kunstner, hvor hun skaper musikk i et spennende nett mellom pop, jazz og visesang. I løpet av 2020 publiserte hun hele 52 låter, og hennes kunstneriske uttrykk er kjennetegnet av lekenhet og dybde. Med en genuin interesse for å skape ekte møter mellom publikum og scenen, fungerer Ragnhild som en teatertrubadur som ikke bare følger rytmen av samtidens puls, men også utforsker de underliggende aspektene av vår verden.
Hennes musikalske reise tar lytterne gjennom et mangfoldig landskap, fra det sårbare til det uimotståelig energiske, og hun mestrer alt fra spontane slengkommentarer til dyp filosofi. Ragnhild Risnes fanger det politiske i det private, det lyse i det mørke, og hun bruker humor som et helbredende verktøy for å takle livets ulike utfordringer.
Som en allsidig kunstner utforsker hun ikke bare musikkens grenser, men også de komplekse nyansene i menneskelig erfaring. Med en unik evne til å formidle svartsyn og munterhet i harmoni, blir Ragnhild Risnes en brobygger mellom ulike emosjonelle sfærer. Hennes kunst resonnerer som en introspektiv reise gjennom tid og rom, og hennes bidrag til musikkscenen gir en bemerkelsesverdig berikelse til lytteropplevelsen.
Tre Små Kinesere har vært en sterk tilstedeværelse i Trondheim siden starten i 88, og deres betydning for musikkmiljøet i byen er uomtvistelig. Mange av publikummerne, enten de vokste opp på 80- eller 90-tallet, husker nostalgisk den første forelskelsen markert av sangen «Klassebildet». Bandet har på imponerende vis klart å holde seg relevant gjennom årene, og deres tilstedeværelse på scenen er en påminnelse om den rike musikkhistorien de har vært en vesentlig del av.
Bysenen, med sine to godt plasserte barer, viste seg som den ideelle arenaen for denne konserten. Publikum ble møtt med en velutvalgt rekke sanger som spenner fra gamle klassikere til nyere låter. Bandets repertoar, som inkluderer alt fra tidlige hits til ferske komposisjoner, viser mangfoldet i deres musikalske reise. Stemningen var satt, og publikum viste seg å være velbevandret i «Tre Små Kinesere»-skogene, og det var tydelig at de var med på notene fra det første gitarriffet.
Ulf Risnes’s mellomsnakk mellom sangene bidro til å skape en intim atmosfære, og det føltes som om publikum var i selskap med gamle venner. Allsangen når bandet forlot scenen var et tydelig bevis på båndet mellom bandet og deres dedikerte følge. Klassikerne «Klassebildet» og «Stabels Veg 7» satt sterkt i minnet, og når disse tonene strømmet gjennom høyttalerne, var det som om en bølge av glede og nostalgi skyllet over folket på byscenen i Prinsenkrysset.
Musikklivet i Trondheim er en kilde til stolthet for trønderne, og band som Tre Små Kinesere har bidratt betydelig til denne rikdommen. Konserten på Bysenen var et levende bevis på at byen har scener der talenter og lidenskapelige musikere får muligheten til å skinne. En stor hyllest må rettes til Tre Små Kinesere, for uten slike musikere ville ikke Trondheim vært like beriket med gode musikkopplevelser og den unike trønderske gleden.
Som sommeren gjorde sitt inntog underveis i konserten, steg stemningen enda høyere. Øyeblikket føltes som en sommerdag i Trondheim, og gleden nådde sitt høydepunkt. Tre Små Kinesere hadde virkelig skapt glede på Bysenen. Selv når de forlot scenen, startet allsangen, og bandet kom tilbake for å levere en siste sang som ble til flere til stor glede for de som ikke ville forlate lokalet. Det var som om hjertemedisin ble gitt gjennom musikken, og folkemengden ble fylt med glede.
Gjennom årene har Tre Små Kinesere bevist at de er en enhet som slår akkorder som resonnerer med mange. Deres unike historie, fra starten med «Askeladden» til dagens album som «Drømmeanker,» viser at tilfeldighetene virkelig har vært deres venner. Fra punkscenen på 80-tallet til dagens gjenforening og nye utgivelser, har Ulf Risnes, Øystein Hegge, og Baard Slagsvold skapt en musikalsk arv som vil fortsette å glede trøndere og musikkelskere i lang tid framover.
