Det var en sensommer kveld i Trondheim, den 11. september 2024. Vinden som blåste gjennom byen bar preg av at sommeren fortsatt holdt et løst grep om Trøndelag, men inne i Trondheim Spektrum var stemningen alt annet enn rolig. Temperaturen var høy, og forventningene enda høyere. Kolstad Håndball, som er blitt Trondheims stolthet innen herre håndball, sto foran en av sine største utfordringer noensinne – et møte med den spanske giganten Barcelona i Champions League. Kveldens kamp var mer enn bare en kamp. Det var et slag om ære, stolthet, og en sjanse til å bevise at Kolstad fortjente sin plass blant de beste.
I ukene før oppgjøret hadde ryktene florert blant håndballentusiaster og eksperter. De fleste spådde en enkel seier for Barcelona, med spekulasjoner om at Kolstad kunne tape med så mye som 20 til 30 mål. Barcelona, en klubb fylt med profesjonelle spillere som kun fokuserte på sporten, stilte i sterk kontrast til Kolstad, hvor de fleste har ett liv utenom banen. Økonomiske utfordringer har preget norsk idrett de siste årene, og Kolstad er intet unntak. Men på denne kvelden i Trondheim var det ikke økonomi som var i fokus – det var hjertet og innsatsen til Gomos menn.
Første slag: Oppvarmingen
Oppvarmingen var i gang, og man kunne føle hvordan stemningen i hallen begynte å skifte. Sørsia supporterklubb, med trommer, flagg og røster, gjorde sitt ytterste for å løfte moralen til Kolstad. På motsatt side sto Barcelona, rolig, konsentrert og tydelig vant til slike anledninger. Kolstads spillere, ledet av Gomo og Berge, var spente, men fokuserte. De visste at det ville bli en tøff kamp, men de hadde ikke tenkt å gi seg uten ett slag.
Når dommeren blåste i gang kampen, var det som om hele Trondheim holdt pusten. Spillet startet jevnt, men nervene var tydelige. Sagosen, Kolstads hærfører, åpnet målkontoen tidlig med et skudd som suste forbi Barcelonas keeper. Det var som om denne scoringen løsnet litt av spenningen for hjemmelaget, men samtidig var det starten på en kamp som snart skulle vise seg å bli en krig.
Slagmarken varmet opp
Det tok ikke lang tid før kampens fysiske preg satte inn. Taklingene ble hardere, og temperaturen på banen steg. Kolstad, som visste at de måtte gi alt de hadde, kastet seg inn i hver duell med en råskap som imponerte de fremmøtte. Men Barcelona er ikke ukjente med tøffe taklinger, og snart begynte dommeren å dele ut kort. Kolstads Johannsson fikk gult kort, og Hovde ble sendt av banen i to minutter like etter. Barcelona på sin side slapp unna med et gult kort til deres stjernespiller, Ludovic Fabregas Mem.
Ved pause var stillingen 13-20 i Barcelonas favør. Mange i publikum hadde kanskje fryktet at Kolstad ville falle sammen etter første omgang, men de var langt fra ute av kampen. Det var fortsatt håp om å snu det hele, og Sørsia gjorde sitt beste for å holde stemningen oppe i hallen.
Andre runde: Kolstads motstand
Når andre omgang startet, fikk Barcelona en tidlig to-minutters utvisning på deres spiller, Santos. Dette ga Kolstad en mulighet til å utnytte overtallet, og de gjorde det med en taktisk dyktighet som imponerte. Sagosen, som spilte en fantastisk kamp, ledet laget med både hode og hjerte. Kolstad kjempet som løver, og man kunne se svetten og innsatsen de la ned på banen.
Men Barcelona viste hvorfor de er regnet som et av verdens beste lag. Der hvor Kolstad spilte med hjertet, spilte Barcelona med teknikk og kløkt. Hver bevegelse var nøye planlagt, og selv om Kolstad forsøkte å angripe med fart og rå kraft, ble de ofte stoppet av Barcelonas velorganiserte forsvar. Men Kolstad ga seg ikke. Hver gang Barcelona scoret, kjempet Kolstad seg tilbake med en ny scoring.
Det siste slaget
Da kampen nærmet seg slutten, var det klart at Barcelona ville dra seieren i land. Men Kolstad hadde på ingen måte blitt knust. Sluttresultatet 30-35 til fordel for Barcelona reflekterte ikke helt den heroiske innsatsen Kolstad hadde lagt ned. De hadde holdt stand mot et av verdens beste lag og vist at de hadde noe å gjøre på dette nivået.
Når dommeren blåste av kampen, var det tydelig at Kolstad hadde vunnet noe langt viktigere enn bare poeng. De hadde vunnet publikums hjerter. Fansen på tribunen reiste seg i en stående applaus for laget sitt, som hadde gitt alt på banen. Selv om de ikke vant kampen, hadde de vunnet respekten fra både motstandere og publikum.
Et løfte om revansje
På vei ut av Trondheim Spektrum denne kvelden var det ikke en følelse av tristhet blant Kolstads supportere. I stedet var det en følelse av stolthet og optimisme. De visste at laget deres hadde gitt alt, og det var bare begynnelsen. Barcelona var bedre denne gangen, men Kolstad hadde vist at de kunne kjempe mot de beste. Nå var spørsmålet bare: Hvordan ville returoppgjøret bli? Kolstad var ikke ferdige med dette slaget, og tanken om revansje begynte allerede å ulme blant spillerne og supporterne.
Denne kvelden i Trondheim vil bli husket som mer enn bare en håndballkamp. Det var en kveld hvor David møtte Goliat, og selv om Goliat vant, var det ingen tvil om at David hadde gitt ham kamp til døra.
